Historien om barnet av den røde jord foregår i et Indo-China som er okkupert av Japan. Og barnet heter Laurence. Laurence vokser opp hos en velstående, høyt respektert fransk familie, -representanter for koloniherrene. Men Laurence har ikke levd mange år i sitt liv, før hun forstår at hun er et uønsket barn. En eneste person nærer gode følelser for den vesle jenta. Tjenestejenta Thi Ba. Hun fyller hodet hennes med fabler, myter og visdomsord, nyttig visdom for å overleve i en kald verden, som attpåtil er i krig. Ingen andre lærer henne så mye som et tall eller en bokstav. Lite mat og ørefiker er dagligdags. Den eldre søstra er den som får være med moren på konserter og butikkbesøk. Tre ting teller, sier Thi Ba, å holde seg i live, finne noe å spise og finne noen som er glad i en. Som en ekte fransk pike er hun hvit på utsiden, men inni er hun gul. Like gul som de innfødte hun ser rundt seg. Når hun sitter ute på fortauet sammen med gule, føler hun tilhørighet, en tilhørighet som nok ville forskrekket den fisefine moren om hun hadde visst. Etter hvert følger vi familien da de flytter tilbake til hjemlandet. Laurence blir omsider skolejente, men å finne noen som byr seg om henne mer enn noen uker om gangen, det er fortsatt like uoppnåelig. Denne prisbelønte barndomsskildringa er oversatt til de fleste europeiske språk. Forfatteren er fransk.