Sauer på beite

Beredskap for beitedyr i utmark

Beitesesongen i utmarka er i full gang. I den forbindelse oppfordres det til at folk som er ute på tur i skog og mark varsler om de kommer over skadede eller døde dyr. Det oppfordres også til at hundeeiere holder hundene sine i bånd i områder der det oppholder seg beitedyr.

 

Utmarka - en ressurs

Utmarka utgjør en betydelig ressurs for gardbrukere med husdyr på beite i skog og fjell. I Nordre Land er det mest sau å finne i utmarka, men også en del storfe beiter i utmark. Et resultat av beitende dyr i skogsområder og i fjellet er et åpent kulturlandskap. I tillegg til at utmarka utgjør et viktig ressursgrunnlag for næringen, skaper aktiv beitebruk et viktig miljøgode for alle kommunens innbyggere og ikke minst for våre besøkende.

Utfordringer ved å benytte utmarka til beite

Selv om utmarka utgjør en viktig ressurs for husdyrbrukere, er det ikke problemfritt å bruke utmarka til beite. Hvert år opplever mange husdyrbrukere som har beitedyr på utmark store tap. Tapene har flere årsaker, men de vanligste grunnene til tap er skader, sykdom, rovdyr, lausbikkjer og dårlig vedlikeholdte gjerder og bygninger i utmarka og på setervoller som har gått ut av ordinær drift.

Beredskap i beitesesongen

Hvert år legges det ned et stor arbeid med å ha tilstrekkelig med beredskap i beitesesongen. I Nordre Land er det egen beredskapsplan for beitedyr i utmarka som er utarbeidet av beitelaga i kommunen i samarbeid med blant andre faglaga i jordbruket, Mattilsynet, Norsk Landbruksrådgivning og kommunen. Som ledd i beredskapsarbeidet har kommunen i flere år hatt et eget beiteutvalg, som er sammensatt av beitelagsledere, leder av Nordre Land Sau og Geit, representanter fra faglaga i jord - og skogbruket, Mattilsynet, dyrevernnemnda og kommunen. Årlig gjennomføres ca. to møter; ett om høsten der siste beitesesong evalueres, og ett om våren, før beiteslipp. Beiteutvalgets hovedoppgave er å planlegge beitesesongen med tanke på forebyggende og konfliktdempende tiltak. Tross jevnlig tilsyn med beitedyra kan uforusette og store tap skje, og da er det viktig å kunne dokumentere tapsårsak tidlig og snarlig kunne varsle saueeiere og andre beitelag slik at ekstra tilsyn kan settes inn. I tillegg er blant annet dato for anbefalt slippedato for de enkelte beitelag om våren og informasjonstiltak viktige tema for beiteutvalget.

De siste årene har man tatt i bruk kadaverhundekvipasjer i områder med store tap. Ved å bruke slike ekvipasjer har man mulighet til å finne skadede og døde dyr tidlig, noe som er utfordrende i vanskelig terreng. På denne måten kan Statens naturoppsyn (SNO) bli varslet tidlig, noe som gjør deres arbeid med å fastslå tapsårsak lettere, og ikke minst blir saueeiere også varslet tidligere.

Hva den enkelte kan gjøre

Alle som ferdes i skog og fjell og finner døde eller skadede dyr kan bidra til et godt beredskapsarbeid. Først og fremst må det varsles! I den forbindelse vises det til vår telefonliste, til plakater med kontaktinformasjon som er satt opp mange steder i utmark med beitedyr samt til den kontaktinformasjonen som fins på dyret.

Hundeeiere som har med bikkjene sine på tur i områder med beitedyr må holde disse i bånd. Det er en kjennsgjerning at hunder som får gå fritt også er en av utfordringene med å ha beitedyr i utmark. Selv om hundeeier har god kontroll på hunden sin til vanlig, er det vanskelig å forutse dens oppførsel når den slippes i et område med mye beitedyr. Derfor er det best å være føre var og ha hunden i bånd.

 

Foto: Google bilder, regjeringen.no

Tips en venn Skriv ut