Det begynte å skje no’ i nitten-to.
Et tog kom til vår stasjon. Og navnet ble Dokka – og vips så var det gjordt.
Et nytt sted i vår nasjon.
Og det kom folk – og det kom hus.
Og alt gikk fint - til elva’s sus.
Fra stasjonsby til LandsBy – optimismen rår.
Det er Dokka i 100 år.
Ref:
Itte bli forundre’ om vi er i hundre
- stolte av Byen vår.
LandsByen Dokka får vi aldri nok a’
Hurra, hurra for 100 år.
Tømmeret fra skogen gikk med elva ned til fjord’n.
Transport fra en svunnen tid.
Og de som gjorde jobben står i bronse midt i by’n.
Symbol – men så virkelig.
Her er det trygt – her vil vi bli.
Vi slår oss ned for evig tid.
I stasjonsby’n og LandsBy’n hvor optimismen rår.
Feirer Dokka – etthundre år!!