Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Nordre Land kommune 2012-2017

Mål og retningslinjer:

1. Organisatoriske mål

1.1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommune og rettighetshavere

Kommunen har et overordnet ansvar for verdier og interesser knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader på jord- og skogbruk og andre skader/ulemper. Det kommunale ansvaret ligger derfor hovedsaklig i regulering av størrelsen på de ulike bestandene. Kommunen har også ansvar for å ivareta jaktretthavernes rettigheter og rettssikkerhet gjennom å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvar for den detaljerte bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan og jaktutøvelsen. Kommunen ønsker å legge til rette for at rettighetshaverne skal ta et større ansvar i hjorteviltforvaltningen i samsvar med nasjonalt lovverk og forskrifter. For å oppnå dette skal kommunen definere overordnede og tydelige mål i hjorteviltforvaltningen som angir rammer for rettighetshavernes bestandsplanlegging og øvrige forvaltningstiltak, og dessuten arbeide for at jakttidsrammene utvides slik at forvaltningens mulighet til handling samsvarer bedre med samfunnsansvaret som tilligger lokal forvaltning. Viltfondet skal aktivt brukes til å øke kunnskapen om viltet og beslutningsgrunnlaget i hjorteviltforvaltningen.

1.2. Samarbeid med andre kommuner

Nordre Land kommune skal aktivt ta del i stammerettet forvaltning av hjortevilt på tvers av kommunegrensene.

1.3. Antall vald, størrelsen på valdene og bestandsplanlegging

Det er 6 store og et  lite vald i kommunen i dag. Dette fungerer bra, men man ønsker at flere kan slå seg sammen for å få størst mulig forvaltningsområde.

2. Mål for næring og rekreasjon

2.1. Utvikling av landbrukets næringsinteresser

Hjorteviltbestanden skal innenfor rammene av målene for bærekraftig forvaltning gi en høy og mest mulig stabil avkastning som grunnlag for verdiskapning i landbruksnæringen.

3. Bærekraftig forvaltning

3.1. Arealforvaltning som tar vare på hjorteviltets leveområder

Kommunen skal gjennom arealforvaltningen bidra til å ta vare på/ sikre viktige trekkruter og leveområder for hjorteviltet. Ungskogpleie i elgens vinterbeiteområder skal også ta hensyn til beiteproduksjon.

3.2. Sunn hjorteviltstamme

Elgbestandens sunnhet, kondisjon og produktivitet skal forbedres gjennom fortsatt fokus på bestandens størrelse i forhold til beitetilgangen

Mål for slaktevektene er 70 kg for kalv og 140 kg for årringer i gjennomsnitt for begge kjønn.

Mål for elgbestandens kjønns- og alderssammensetning ligger til rettighetshavernes ansvarsområde.

Uttak av mindreverdige dyr bør stimuleres.

3.3. Hjorteviltet og forholdet til andre arter – biologisk mangfold

Valdene skal utføre beiteregistreringer som en del av bestandsplanleggingen.

Biologisk bæreevne: Beiteutnyttelsen skal ikke overstige 40 % av siste års skuddproduksjon på prefererte beitearter (ROS) i noen vald.

3.4. Forholdet til andre samfunnsinteresser

Skogbruk
Beitetakst må foretas og resultatet skal følges opp. Det bør ikke være kvistuttak som overstiger 30% på gran og furu når det gjelder siste års produksjon.

Trafikk
Når det gjelder påkjørsler bør dette ikke overstige 20 elger pr. år.
Her må man etterstrebe å samarbeide med lokale grunneiere og statens vegvesen for å få til en planlagt rydding langs de mest belastede vegene i kommunen.

3.5. Bestandsstørrelse

Mål om hjorteviltet og forholdet til andre arter (pkt 3.3) og forholdet til andre samfunnsinteresser (pkt 3.4) skal være styrende for elgstammens størrelse.
Rettighetshaverne skal gjennom sin bestandsplanlegging angi måltall for elgbestanden og virkemidler for å komme dit.
Minstearealet for elg  og hjort er 2.500 daa i hele kommunen.

3.6. Tiltak ved avvik

Dersom antall hjortevilt kommer ut av kontroll og dermed påvirker trafikkbildet og landbruksnæringen må man kunne iverksette tiltak som avhjelper den oppståtte situasjonen.
Det er anledning til å søke om utvidet jakttid på elg fram til 31.01. Dette er også ting som er tatt med i bestandsplanarbeid for valdene i kommunen.
Det er også mulig for kommunen og iverksette bestandsregulerende tiltak i form av uttak av dyr i de områdene som elgtettheten er for stor. Inntektene av dette uttaket vil da gå til viltfondet.
Det presiseres at hoveddel av jaktuttak skal foregå i september/oktober som tidligere.

3.7. Forvaltning av rådyr og hjort

Rådyrstammen i Nordre Land antas å påvirkes primært av klimaet og av predatorer som rev og gaupe. En aktiv forvaltning av rådyrbestanden er ikke et kommunalt mål. Nordre Land Kommune sitt engasjement i rådyrforvaltningen er avgrenset til å fastsette minsteareal, tildele fellingstillatelser og å samle inn jaktstatistikk.
Minsteareal for rådyr er 1000 daa.

Hjortestammen er i  vekst i kommunen og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss.  Det er  ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort til dels er forskjellige. Det er et mål at rettighetshaverne profesjonaliserer hjortejakta gjennom hensiktsmessig organisering og jaktutøvelse. Det foreligger en bestandsplan for hele kommunen
 

Tips en venn Skriv ut