De erfarne geocacherne legger selv ut bokser, og Kjetil har lagt ut godt over 30 cacher i Nordre Land kommune. Samlet sett finnes det omtrent det tredobbelte, og det er tilvarende i de andre kommunen også. På landsbasis har vi nøyaktig 6260 cacher i Norge er i dag forteller Kjetil etter å ha tatt en rask kikk på dataen.

Kjetil velger ut interessante steder/severdigheter han ønsker andre skal få oppleve når han legger ut bokser, og alle cacher registreres med hver sin side på nettet. Der kan en finne informasjon om stedet, om tilgjengelighet og vanskelighetsgrad. Her ligger også koordinatene du legger inn på din GPS for å finne cachen. Du kan se hvor mange besøkende det har vært da alle som har funnet cacher registrerer dette i etterkant. Alt dette kan gjøres på www.geocaching.com og er gratis.

 

Dette er en flott familieaktivitet, sier Kjetil entusiastisk, og det er en fin måte å komme seg ut i naturen på. Alt du trenger er en håndholdt GPS og internett-tilgang. Ofte inneholder cachene, i tillegg til en loggbok, også småting som barn elsker. Regelen er at dersom du fjerner noe fra en boks, skal du legge noe tilbake. Kjetil har ofte med sine to barn på fem og åtte år på geocaching, og de synes det er gøy å jakte på skatter med pappa. De eldre synes nok det er mer interessant med såkalte Travel Bugs (TB), som er en bytteting utstyrt med en spesiell aliminiumsbrikke med et ID-nummer. De som tar med seg denne tingen må registrere dette på nettsiden, og ta den med til en annen post. Eieren av tingen kan så følge med på tingens vandring rundt om i inn- eller utland.

Ketil sitter med en TB hjemme som viser seg å ha vært på rundtur både i USA og i Europa, og nå er den på Dokka!

 

  

Jeg har for noen dager siden spurt om å få bli med på Geocaching, og Kjetil viser meg internettsiden med informasjon om de ulike cachene i nærområdet. Vi velger oss ut en cache som skal befinne seg i Granerbakken på Dokka, og med min manglende erfaring med GPS, er det er greit å vite at man på www.gcinfo.no kan få grunnleggende informasjon.

Så er vi i gang. Det blir ikke mange skritt på skritt-telleren i dag, for det er kort avstand fra parkering til målet for turen. GPSèn viser hele veien avstand i meter til målet som ut i fra beskrivelsen på nettet skal være ”stor stein ved stor furu”. Jeg må innrømme at dette er spennende der jeg går rundt å prøver å peile meg inn mot målet. Kjetil humrer i bakgrunnen, Han vet selvsagt hvor cachen ligger, men røper ingenting.

Så aner jeg det sannsynlige målet, og finner ganske riktig etter litt leting en kamuflasjefarget boks godt gjemt inni en steinsprekk. Den er tildekket av steiner, og ikke lett å få øye på.

 

Man blir glad over å finne denne boksen selv om innholdet stort sett passer best for et barn, og jeg begynner å skjønne Kjetils iver for denne sporten. Vi lar smålekene være igjen i boksen og nøyer oss med å ta et bilde av innholdet. Kjetil legger erfarent nedi en Travel Bug og jeg skjønner at man blir ikke utlært i denne sporten første dagen. Men mitt inntrykk er at dette er en moderne aktivitet som kan enge alle uansett alder og fysisk form. Jeg ble faktisk litt hektet, og kan hende ønsker jeg meg GPS til jul…