Deling av landbrukseiendommer

Søknad om deling

Hjemmel:

Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995, gjeldende fra 1. juli 1995.

Jordlovens formål:

Lovens formål, som går fram av § 1. Føremål, er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.

Formålsparagrafen ligger til grunn for praktisering av alle jordlovens paragrafer, og har særlig praktisk betydning for §§ 9 (omdisponering) og 12 (deling av landbrukseiendom).

Delingsbestemmelsens innhold:

Formålet med delingsbestemmelsen, som går fram av § 12. Deling, er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.

Delingsbestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Inn under bestemmelsen kommer også eiendommer som brukes til hagebruk.

Jordloven § 12 fikk vesentlige endringer ved lov 10. juni 2013 om endringar i jordlova. Etter lovendringen har bestemmelsen følgende ordlyd:

§ 12. Deling

Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

 Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.

Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.

Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.

Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

 

Fradeling må godkjennes av departementet, men utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.

Søknader om fradeling av tomter vil normalt være avhengig av å bli vurdert som dispensasjon fra gjeldende kommuneplan, jf. PBL § 19 -2, hvor arealer er avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF).

Søknad og behandling:

De nødvendige skjemaene i forbindelse med søknad om deling og ev. dispensasjon kan lastes ned her: Skjema. Det må vedlegges kart som viser hva som ønskes fradelt. Ferdig utfylt skjema sendes postmottak@nordre-land.kommune.no

Vedtaksmyndighet:

Ved behandling etter jordloven har enhetsleder for Plan og næring fullmakt til å avgjøre kurante saker, herunder ikke-prinsipielle fradelingssaker. Prinsipielle saker avgjøres av Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Fylkesmannen i Oppland er klageinstans.

Vedtakets innhold:

Vedtaket skal begrunnes.

Foreldelsesfrist for vedtatte saker er 3 år.

Dersom søknaden ikke godkjennes, eller det settes vilkår for godkjenningen, skal det gis informasjon om adgangen til klage, jfr. forvaltningsloven kap. VI.

 

Pris:  Se gebyrregulativ: Betalingssatser, tjenester i landbruket

Kontaktperson: Halvor Askvig

Tips en venn Skriv ut