• Førstegangstynning
• Lauvskoghogster 
• Ungskogpleie 
• Uttak av hogstavfall 
• Kulturlandskapspleie - rydding i kulturlandskap kan omfatte rydding av kanter tilhørende landbrukseiendommer

• Skogeiere
• Eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog
• Prosjekter der flere skogeiere samarbeider kan søke, etter nærmere avtale med kommunen

Tilskuddssatser i 2011
Gunnlaget for tilskuddet til skogeier er de tiltakene som gjennomføres, slik som førstegangstynning, ungskog- og kulturlandskapspleie samt rydding av hogstflater (GROT). For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, samt en forvaltningsmessig enkel tilskuddsordning, baseres utbetaling til skogeier på utdrevet energivirke omregnet til det antall løskubikkmeter skogsflis (kr/lm3) som tiltakene genererer. Denne mengdeangivelsen benyttes av alle de store aktørene i Norge ved kjøp og salg av energiflis, og er derfor hensiktsmessig. I praksis innebærer dette at søkeren må oppgi mengden fliset skogsflis for det ubehandlede energivirke som er lagt i haug. En enkel metode for hvordan skogeieren kan foreta denne konverteringen er beskrevet i avsnittet nedenfor (måling av energivirke). Energibransjen opererer med mengde energi, og ikke volum slik som skogbruket. For at skogbruket og energibransjen skal forstår hverandre bedre oppgis det cirka hvor mye tilskuddene tilsvarer i øre per kilowattime (øre/kWh).

I tabellen nedenfor oppgis de tilskuddsberettigede skogtiltakene og satsene: 

* Forutsetning: 2 000-2 125 kWh/fm³ (fastkubikkmeter rundtømmer)
^** Forutsetning: 800-850 kWh/lm³(løskubikkmeter skogsflis)

 Måling av energivirke
Den som søker om tilskudd må oppgi mengden heltrær og GROT i løskubikkmeter (lm³) fliset skogsflis. I praksis vil dette si at utkjørt mengde må konverteres til løskubikkmeter skogsflis før det er fliset. Dette er en metode som de store aktørene allerede bruker i forbindelse med oppgjøret til skogsmaskinentreprenørene. Egenaktive skogeier som bruker flisa i eget fyringsanlegg må foreta denne konverteringen selv. En enkel og akseptabel måte å foreta denne konverteringen på er å beregne volumet på velta ved å gange sammen de utvendige målene (LxBxH), og gange med en faktor på 0,8. Det vil si at volumet av flishaugen er i gjennomsnitt 20 % mindre enn GROT- og heltrevelta. Det forutsettes måling av ferskt virke i normalt kompakte velter. For å få en mest mulig riktig volumberegning tas det hensyn til at veltene er ”frynsete” ute i kantene når målepunktene fastsettes. Ved stikkprøvekontroller, utført av forvaltningen, benyttes samme utmålingsmetode.

 Omregningsformel fra løskubikkmeter Heltre og GROT (ferskt) liggende i velta og over til løskubikkmeter fliset skogsflis:

Rundvirke fra førstegangstynning oppgis i fastkubikkmeter etter gjeldende regelverk for måling av rundvirke.

Krav til dokumentasjon
Søkeren skal dokumentere driftskostnad og flissalg. Det må dermed foreligge en leveransekontrakt til energiformål for det utdrevne virket, med mindre skogeieren kan dokumentere at virket skal brukes til egen energiproduksjon.

Stedsangivelsen i søknadsskjema fylles ut slik at kommunen enkelt finner tilbake til bestand og veltene i etterkant. Hensiktsmessige angivelser kan være bestandsnummer i skogbruksplanen eller kartreferanser, samt avmerking av veltene på vedlagt kart.

Søknad om tilskudd

Søknaden sendes, når drifta er gjennomført, til din hjemmekommune som innstiller til Fylkesmannen. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema.

Sortimentene som inngår i ordningen

Førstegangstynning - heltre: Tynningsdrifter der man tar ut hele trær med greiner og topper, slik at man får fram energiråstoff som ellers ikke ville blitt utnyttet. Dersom trærne kappes eller grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget.

Hogstavfall (GROT): Kan i tillegg til greiner og topper (GROT) være bult og andre trerester. Det kan også være virke som er skadet etter brann, storm, snøbrekk eller innsektsangrep. Tilskuddsatsene gjelder oppsamling og utkjøring til velteplass, og er de samme enten det kommer fra sluttavvirkning, tradisjonell førstegangstynning eller taubanedrifter.   

Ungskogpleie: Oppsamling og utkjøring av de forhåndsfelte trærne.

Lauvskoghogst: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra lauvskog. Dersom trærne kappes eller buntvis grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget. Slik hogst er aktuell blant annet i lauvskog på Vestlandet og i Nord-Norge.

Veikantrydding: Her inngår rydding av både skog- og landbruksveier. Krattknusing der virke blir liggende igjen er ikke tilskuddsberettiget. 

Kulturlandskapspleie: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra gjengroingsarealer og kanthogster. Dersom trærne kappes eller buntvis grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget.

Førstegangstynning - rundvirke: Det er inntil videre åpnet for at det kan gis et tilskudd på 20 kr/fm³ rundtømmer i tradisjonell førstegangstynning, der dette virke går til energiproduksjon.

Miljøhensyn
Det stilles vilkår om at det ved ryddearbeid er tatt tilbørlig hensyn til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturverdier. Det betyr at det i skog skal tas hensyn til registrerte miljøkvaliteter, og at bestemmelser i bærekraftforskriften og andre verneforskrifter etterleves. I kulturlandskapet gjelder de samme restriksjoner som følger av vilkårene for å få produksjonstilskudd i jordbruket.

• Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket
• Søknadsskjema.pdf