Vi kontakter deg når det er din tur til å få vaksine.

For praktiske spørsmål, endring eller avlysning av time
Tlf: 997 353 63

For medisinske spørsmål
Tlf: 482 72 874
Åpent hverdager kl. 12-15
Eller ta kontakt med fastlegen din.


 

Vaksine status 8.4

  • 426 har fått to doser
  • 1208 har fått en dose

Lurer du på hvor lenge det går til det er din tur?

  • I uke 15 får vi 210 vaksiner og de som får vaksine er født i 1948, 1949 og alle født i 1950.
  • I uke 16 får vi 186 vaksiner. Da vil alle som er fylt 70 år ha fått tilbud. Vi vaksinerer også alle i høy risikogruppe som kan ta vaksine denne uka, det vil si de som har:
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år 
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
    • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

Alle som får tilbud om vaksine nå får Pfizervaksine.


Koronavaksinen vil gis til de som trenger det mest først. Vi følger prioritert rekkefølge fra Folkehelseinstituttet.
Du vil bli kontaktet med time til vaksinasjon når det er din tur. 
Det er ikke nødvendig å kontakte kommunen eller fastlege for å sette seg på venteliste.

Hva vil det koste å ta koronavaksinen?
Koronavaksine og vaksinasjon er gratis. 

Kan jeg velge hvilken vaksine jeg skal få?
Nei, du kan ikke velge hvilken vaksine du får. Du vil få tilbud en vaksine som er godkjent for din alder og/eller tilstand. 
Vaksinedosene prioriteres og fordeles strengt etter kriterier som er bestemt på nasjonalt hold. Når det blir din tur, vil du bli tilbudt den typen koronavaksine som er tilgjengelig. Etter pressekonferanse fra FHI 11.03 pauses bruk av AstraZeneca inntil videre https://www.fhi.no/nyheter/2021/vaksinasjon-med-astrazeneca-vaksinen-mot-covid-19-settes-pa-pause/

AstraZeneca vaksinen pauses inntil videre

Kjære innbyggere i Nordre Land kommune
Regjeringen har satt AstraZeneca vaksinen på pause i koronavaksinasjonsprogrammet. Årsaken er at legemiddelverket har mottatt meldinger om blodpropp og blødninger hos personer etter vaksinering med AstraZeneca vaksinen. Dette er sjeldne bivirkninger og har skapt endel uro og bekymringer hos enkelte som er blitt vaksinert med AstraZeneca vaksinen. FHI og Legemiddelverket ser nøye på bivirkningsmeldinger om blodpropp og blødninger. De har satt i gang analyser for å undersøke sammenhengen mellom vaksinen og ulike former for blodpropp og blødninger.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har også iverksatt egne undersøkelser av vaksinen. Disse analysene vil ta tid. I Norge har over 121 000 personer så langt blitt vaksinert med AstraZeneca vaksine. I utgangspunktet er AstraZeneca vaksinen ganske trygg, og totalt har flere millioner mennesker fått denne vaksinen både i Norge og verden rundt. Legemiddelverket ber personer som er vaksinert med AstraZeneca de siste 14 dagene og som opplever økt sykdomsfølelse ut over vanlige bivirkninger etter vaksine med flere blå flekker (hudblødninger), mer enn tre dager etter vaksinasjon. oppsøker legevakt eller fastlege så snart som mulig.

For mer info:
https://www.fhi.no/nyheter/2021/vaksinasjon-med-astrazeneca-vaksinen-mot-covid-19-settes-pa-pause/
https://www.fhi.no/nyheter/2021/meldinger-om-blodpropp/?fbclid=IwAR1NOldnFtCLup12ycqAxY1MdQc-h2CoViWz84L1Ko_d6G1BdPoGVfSnGeI

Med vennlig hilsen
konstituert kommuneoverlege
Reza Aghdam

 

Plan for vaksinering i Nordre Land kommune

  • Uke 1: Vaksinering av beboere på Landmo
  • Uke 2: Vaksinering av beboere på Landmo 
  • Uke 3: Vaksinering av beboere på Landmo
  • Uke 4: Vaksinering av beboere på Korsvold og dose to til de som fikk vaksine i uke 1, samt noen hjemmeboende
  • Uke 5: Dose to til bebeoere på Landmo som fikk vaksine i uke 2, dose 1 til hjemmeboende over 85 år
  • Uke 6: Dose to til bebeoere på Landmo som fikk vaksine i uke 3, dose 1 til de eldste hjemmeboende
  • Uke 7: Dose to til beboere på Korsvold og de eldste hjemmeboende. Dose 1 til gruppe 3 (alder 75-84 år)
  • Uke 8: Dose to til hjemmeboende over 85 år som fikk dose 1 i uke 5, dose 1 til helsepersonell (AstraZeneca 100 stk)
  • Uke 9: Dose to til hjemmeboende over 85, dose 1 til hjemmeboende i gruppen 75-84 år og dose 1 til helsepersonell (AstraZeneca 110 stk)
  • Uke 10: Dose 2 til alder 75-84 år. Dose 1 til 81 år og 110 stk AstraZeneca til alder 60-64 år med underliggende sykdommer
  • Uke 11: Dose 1 alder ca 80 år (Pfizervaksine). Vi får ingen AstraZeneca denne uka
  • Uke 12: Dose 1 alder fra 79 år og dose 2 til de som fikk vaksine i uke 9. Alle får Pfizervaksine
  • Uke 13: 108 Pfizervaksiner
  • Uke 14: 186 Pfizervaksiner
  • Uke 15: 210 Pfizervaksiner
  • Uke 16: 186 Pfizervaksiner

Koronavaksine uke for uke

Uke Dose 1 Dose 2
1 36  
2 36  
3 24  
4 36 36
5 114 36
6 90 24
7 48 36
8 100 114
9 134 90
10 128 48
11 72  
12 114 24
13 90 18
14 186  
15 210  
16 186  

Du finner alltid oppdaterte tall på Folkehelseinstituttets nettsider
Det kan være noe avvik mellom det som står på Folkehelseinstituttets nettsider og antall som faktisk er satt da det er noe forsinkelse i registreringen.

Hvem skal få koronavaksine først? Dette er prioriteringsrekkefølgen

Basert på råd fra Folkehelseinstituttet har Regjeringen gitt følgende prioritering, med de øverste prioriterte først: 

Dette er prioriteringsrekkefølgen: 

1. Beboere på Landmo og Korsvold

2. Alder 85 år og eldre

3. Alder 75-84 år 

4. Alder 65-74 år 
OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:  

  • organtransplantasjon
  • immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene:  

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer  
  • Diabetes  
  • Kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) 
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
  • Demens  
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
  • Hjerneslag  
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55-64 år 

9. Alder 45-54 år 

¤ Ungdom 16-17 år
For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Det åpnes likevel for vaksinasjon av ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Disse kan da tilbys BioNTech-Pfizer-vaksinen som er godkjent fra 16 år. Dette er først og fremst ungdommer som har alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer, men også sykdommer og tilstander med særlig høy risiko kan vurderes individuelt jf. Norsk barnelegeforenings liste.

Fastlege i en annen kommune og er i risikogruppe?

Har du fastlege i en annen kommune, så kontakt fastlegen din og be fastlegen sende info via
e-dialog eller ta kontakt på tlf: 997 353 63

Er koronavaksinen trygg?

Vaksinen vil være grundig testet og godkjent for bruk. Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger som kan oppstå når vaksinen tas i bruk i stor skala. Eventuelle bivirkninger av de nye vaksinene vil bli fulgt nøye av legemiddelmyndighetene, og i tett samarbeid med andre land.

Har koronavaksinene bivirkninger?

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Når en vaksine er godkjent, vet vi mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne. Vi vet sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet foreløpig lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Du kan lese mer om bivirkninger og hvordan myndighetene følger med på bivirkninger av koronavaksiner, på nettsidene til Statens legemiddelverk.